Varmevotter på tur i Karasjokk! 

Velkommen til en helt spesiell reiseblogg skrevet av en danske som forvillet seg opp til Karasjokk, den lille byen i hjertet av Nord-Norge. Alexander Kofoed tok seg selv med buksene nede da han oppdaget at han var den eneste turisten som ikke hadde en anelse om hvordan man kjører hundeslede der oppe, men det skulle ikke stoppe ham fra å lære seg kunsten! Med sine nye batteridrevne varmevotter fra Heat Experience på hendene, og med en stor dose mot og humor i bagasjen, kastet Alexander seg ut i et eventyr som skulle vise seg å være en opplevelse for livet.

Bli med på en reise gjennom snødekte landskap, glitrende nordlys og hundespann som kommer til å ta pusten fra deg. Og ikke minst, bli med når Alexander deler sine erfaringer med Heat Experiences fantastiske varmevotter som sørget for at han holdt seg varm og komfortabel under hele oppholdet. La oss bare si det sånn: Når du først har prøvd batteridrevne varmevotter fra Heat Experience, så vil du nok aldri gå tilbake til vanlige votter eller hansker igjen!

Så bli med Alexander og oppdag magien i Karasjokk, og la deg inspirere av hans standhaftige mot og eventyrlyst.

Det er godt å kunne sette varmevottene på full styrke når målestokken viser -30. Foto: Alexander Kofoed

8 sprelske huskyer i full fart

Fingrene og tærne mine begynte å svi, men det var langt fra brann som hadde skylden. Rundt meg var det nemlig iskaldt. -30 grader celsius for å være nøyaktig. Jeg bestemte meg for å aktivere varmesystemet i vottene mine, i håp om at det ville ta meg helt fra Nord-Norge, til Bahamas eller i det minste Sør-Tyskland. Jeg så meg rundt, men så dessverre verken palmer eller sand. Kun hvit snø og bjørketrær. Ikke engang solen tittet frem. Skjegget mitt hadde blitt til is og foran meg var 8 sprelske Alaskan huskyer som kjørte i full fart mens de trakk sleden min. Ganske rått!

1 måned tidligere hadde jeg ankommet Engholm Husky lodge etter en lang dag med reise. På vei nordover kunne jeg sakte se solen forsvinne og temperaturen synke. Nå sto jeg ved det som så ut som boligen til julenissen. Den eneste forskjellen var at reinsdyrene var store, sterke, søte Alaskan Huskies og sleden var… Ja, fortsatt en slede, men julenissen var ikke enorm og han het ikke Santa, han het Sven. Han var helt klart sjefen, en mann som har vunnet det kjente Finnmarksløpet flere ganger og eide stedet. Jeg hadde kommet for å jobbe for ham, trene huskyer og praktisere kunsten å kjøre hundekjøring. Det var i et tøft miljø, med -15 grader Celsius i gjennomsnitt, noen ganger nå -30 grader som jeg senere smertefullt skulle få oppdage. Men jeg kom forberedt. Før reisen min hadde jeg oppsøkt sponsorer, for å hjelpe meg med å gjøre meg klar med riktig utstyr. Jeg hadde skaffet meg en stor kjeledress, pelslue, tykke sokker og selvvarmevotter fra yours truly, Heat Experience. Likevel var jeg bekymret for at jeg kanskje skulle få en fryseopplevelse i stedet. Bare én måte å finne ut av.

Foto: Alexander Kofoed

Vil du ha et enkelt liv? Ikke bli hundekjører! 

  1. Lage mat til hundene. Dette bestod av å gi dem kjøttsuppe hver morgen (kl. 7-10)! Det høres kanskje greit ut, men tro meg, du vil ikke se det på TikTok som en trendy matrett med det første. Om kvelden fikk de mer kjøtt. Ja, store mengder med frossent kjøtt. De elsket det!

  2. Rengjøring av hytter. Ikke så gøy, men nødvendig.

  3. Lage mat til gjestene. Frokost og middag, akkurat som med hundene, men maten her var ikke bare 100% kjøtt (eller frossen).

  4. Reparasjon av sleder. Vi hadde et verksted med en million verktøy for å reparere det som måtte skje med sledene, og det skjer fra tid til annen.

  5. VALPETRENING! Og før du ser for deg søte små valper, må jeg stoppe deg. Disse valpene er like store som de voksne. Men, de er mykere og oppfører seg fortsatt som barn. Noen ganger var treningen bare å ta dem med på en spasertur eller en løpetur mens de kjørte ATV-en i høye hastigheter, men ofte lærte vi dem å ake.

  6. Forberedelse av stier. Dette var en av mine favorittoppgaver, fordi det innebar å kjøre sleden uten turister. Hensikten var å kjøre løypene slik at det skulle bli enklere og raskere å ta med seg de tunge turistene senere.

  7. Handle matvarer. Det sier seg selv.

  8. Hundekjøring på dagsturer. Her løp vi i 4-5 timer med turistene. Vi kjørte gjennom skoger, over elver, over åser og tok en pause med bål underveis.

  9. Løft av hundehus. Dette var en fysisk krevende oppgave. Siden det snødde hele tiden, synker hundehusene gradvis ned i bakken. Så vi hadde gleden av å løfte dem. Og det var tøft når de var frosset ned i bakken. Markløft, gå hjem.

  10. Rengjøring av hundebæsj. Var det derfor jeg kom dit? Nei. Men hvis du synes det er ekkelt å måtte plukke opp hundebæsj, så tenk deg hvordan det ville være å la det ligge der. Du ville i praksis skape et FJELL av hundeskitt og leve midt i det.

Isfisking blir plutselig mer komfortabelt med våre All-Mountain batteridrevne varmevotter.

 

Total stillhet og snø overalt

 

Med andre ord, hvis du ønsker et enkelt liv, bør du ikke bli hundekjører. Du lurer kanskje på hvorfor jeg tilbrakte en måned på Husky lodge i Karasjokk, og hvorfor du bør gjøre det samme.

 

Svaret er hunder, hunder, hunder. Hvis du elsker hunder, vil du elske Engholm Husky Lodge. Med kun 40 huskyer som alltid vil hilse på deg i ren ekstase hver gang de ser deg. Det er en legende som sier at sledehunder er dårlige hunder, og at de ikke kan la være å bite mennesker. Dette kan være sant for noen hunder (jeg ser på deg Grønland), men ikke her. Kosing var en stor del av min dag der, og hundene var bare fantastiske.

 

Naturen er en annen grunn til å besøke stedet. Det er helt spesielt å være på et så isolert sted, med total stillhet og snø overalt. Ærlig talt, hadde jeg aldri sett noe lignende. Og ja, nordlyset er ofte synlig.

Gjør det for opplevelsen, for det er faktisk ingenting som kan måle seg med dette. Det er tøft, du må løpe opp bakker, mestre enorme hunder og håndtere din egen slede og oppakning. Men det er utrolig givende, og det vil garantert bli en opplevelse du aldri kommer til å glemme.

Takk til Heat Experience som holdt fingrene mine varme. Jeg hadde aldri klart å skrive dette uten dem. Tommel opp!

 

 

Tekst og bilde: Daniel Engen og Alexander Kofoed.